Er tyttebær sunt og hva gjør det med kroppen?

Er tyttebær sunt og hva gjør det med kroppen?

Tyttebær er en av de mest populære bærene i Norge, og mange plukker dem selv i skogen om høsten. Men er tyttebær sunt, og hva gjør det med kroppen?

Er tyttebær sunt?

Svaret er ja, tyttebær er sunt. Tyttebær inneholder blant annet vitamin Ckostfiberantioksidanter og fenoler. Disse stoffene kan ha positive effekter på immunforsvaret, fordøyelsen, blodsukkeret, betennelser og infeksjoner . Tyttebær har også lavt kaloriinnhold, noe som kan være gunstig for vektkontroll.

Hva gjør tyttebær med kroppen?

Tyttebær kan påvirke kroppen på ulike måter, avhengig av hvor mye og hvordan du spiser dem. Her er noen av de vanligste effektene:

Forebygge og behandle urinveisinfeksjoner

Tyttebær kan forebygge og behandle urinveisinfeksjoner. Dette skyldes at tyttebær inneholder et stoff som heter proantocyanidin (PAC), som hindrer bakterier i å feste seg til slimhinnene i urinveiene. Det anbefales å drikke tyttebærsaft eller spise friske eller tørkede tyttebær for å oppnå denne effekten.

Kan senke blodsukkeret

Tyttebær kan senke blodsukkeret. Dette skyldes at tyttebær har en lav glykemisk indeks (GI), som betyr at de ikke øker blodsukkeret like mye som andre karbohydratrike matvarer. Tyttebær kan også øke insulinfølsomheten, noe som gjør at cellene tar opp mer glukose fra blodet. Dette kan være spesielt gunstig for personer med diabetes eller prediabetes.

Reduserer betennelser

Tyttebær kan redusere betennelser. Dette skyldes at tyttebær har et høyt innhold av antioksidanter og fenoler, som er stoffer som nøytraliserer frie radikaler og hemmer betennelsesfremmende enzymer. Betennelser er involvert i mange sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, kreft, leddgikt og aldersrelatert demens. Tyttebær kan derfor bidra til å forebygge eller lindre disse tilstandene.

Styrker immunforsvaret

Tyttebær kan styrke immunforsvaret. Dette skyldes at tyttebær inneholder vitamin C, som er et viktig næringsstoff for immunsystemet. Vitamin C bidrar til å produsere hvite blodceller, antistoffer og interferon, som er molekyler som bekjemper virus og bakterier. Vitamin C kan også redusere varigheten og alvorlighetsgraden av forkjølelse og influensa.

Hvordan virker tyttebær på magen?

Tyttebær kan ha både positive og negative effekter på magen. På den ene siden kan tyttebær fremme fordøyelsen ved å tilføre kostfiber, som er viktig for tarmbevegelsen og tarmfloraen. Kostfiber kan også bidra til å senke kolesterolnivået, forebygge forstoppelse og redusere risikoen for tykktarmskreft.

På den andre siden kan tyttebær irritere magen ved å øke surhetsgraden i magesekken. Dette skyldes at tyttebær har et lavt pH-nivå, som betyr at de er sure. Sur mat kan forverre symptomer på magekatarr, magesår, refluks og halsbrann. Det kan derfor være lurt å spise tyttebær sammen med andre matvarer som nøytraliserer syren, som melk, yoghurt, ost eller brød.

Er tyttebær bra for diabetikere?

Ja, tyttebær er bra for diabetikere, så lenge de spises i moderate mengder og uten mye sukker. Som nevnt tidligere, kan tyttebær senke blodsukkeret og øke insulinfølsomheten, noe som er gunstig for personer med diabetes eller prediabetes. Tyttebær kan også redusere risikoen for komplikasjoner som følge av diabetes, som hjerte- og karsykdommer, nyreskader og nerveskader.

Vær oppmerksom på at tyttebær alene ikke kan behandle eller kurere diabetes. Det er fortsatt nødvendig å følge et balansert kosthold, mosjonere regelmessig og ta eventuelle medisiner som legen har foreskrevet. Det er også viktig å unngå å spise for mye tyttebær eller tyttebærprodukter som inneholder mye sukker, som syltetøy, saft eller gelé. Disse kan øke blodsukkeret og kaloriinntaket, noe som kan være skadelig for diabetikere.

Hvordan spise mer tyttebær?

Det finnes mange måter å spise mer tyttebær på, både som en del av måltider og som snacks. Her er noen forslag:

  • Spis friske eller frosne tyttebær som de er, eller bland dem med andre bær, frukt eller nøtter.

  • Smoothie med tyttebær, banan, yoghurt og honning.

  • Salat med spinat, fetaost, valnøtter og tyttebærdressing.

  • Grøt med havregryn, melk, kanel og tyttebær.

  • Syltetøy med tyttebær, sukker og vann.

  • Saft med tyttebær, sukker og vann.

Oppskrifter med tyttebær

Her er to enkle oppskrifter med tyttebær som du kan prøve:

Tyttebærsyltetøy oppskrift

Du trenger:

  • 500 g friske eller frosne tyttebær

  • 250 g sukker

  • 1 dl vann

Slik gjør du:

  • Ha alle ingrediensene i en kjele og kok opp under omrøring.

  • Skru ned varmen og la syltetøyet småkoke i ca. 15 minutter, til det har tyknet.

  • Skum av eventuelt skum på overflaten.

  • Hell syltetøyet i rene glass eller krukker og skru på lokkene.

  • Oppbevar syltetøyet i kjøleskapet eller fryseren.

Tyttebærsaft oppskrift

Du trenger:

  • 1 kg friske eller frosne tyttebær

  • 500 g sukker

  • 2 l vann

Slik gjør du:

  • Ha alle ingrediensene i en stor kjele og kok opp under omrøring.

  • Skru ned varmen og la saften trekke i ca. 30 minutter.

  • Sil saften gjennom et klede eller et dørslag.

  • Hell saften i flasker eller kanner og skru på korkene.

  • Oppbevar saften i kjøleskapet eller fryseren.

Tyttebær næringsinnhold

Tyttebær er rike på vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer som er bra for helsen. Her er et eksempel på næringsinnholdet i 100g tyttebær:

  • Energi: 46 kcal

  • Karbohydrater: 12 g

    • Sukkerarter: 4 g

    • Kostfiber: 3 g

  • Protein: 0,4 g

  • Fett: 0,1 g

    • Mettet fett: 0 g

    • Enumettet fett: 0 g

    • Flerumettet fett: 0,1 g

  • Vitamin C: 15 mg (25 % av anbefalt daglig inntak)

  • Vitamin E: 1,4 mg (14 % av anbefalt daglig inntak)

  • Vitamin K: 5,9 µg (7 % av anbefalt daglig inntak)

  • Folsyre: 6 µg (3 % av anbefalt daglig inntak)

  • Kalsium: 16 mg (2 % av anbefalt daglig inntak)

  • Jern: 0,2 mg (1 % av anbefalt daglig inntak)

  • Magnesium: 6 mg (2 % av anbefalt daglig inntak)

  • Fosfor: 13 mg (2 % av anbefalt daglig inntak)

  • Kalium: 95 mg (3 % av anbefalt daglig inntak)

  • Sink: 0,1 mg (1 % av anbefalt daglig inntak)

  • Mangan: 0,3 mg (15 % av anbefalt daglig inntak)

Når på året er det sesong for tyttebær i Norge?

Tyttebær er en høstbær som modner fra august til oktober i Norge. De vokser i skog, myr og fjell over hele landet, men er mest vanlig i Sør-Norge og på Østlandet. Tyttebær er en hardfør plante som tåler frost og snø, og kan derfor holde seg friske på busken lenge etter at de har modnet.

Er frosne tyttebær like bra som ferske?

Frosne tyttebær kan være et godt alternativ til ferske tyttebær når det ikke er sesong for dem. De beholder det meste av næringsinnholdet og smaken, så lenge de fryses ned raskt etter plukking og oppbevares i tette poser eller bokser. Frosne tyttebær kan brukes på samme måte som ferske tyttebær, men bør tines før bruk.

Bivirkninger av å spise for mye tyttebær

Tyttebær er generelt trygge å spise i moderate mengder, men noen personer kan oppleve bivirkninger hvis de spiser for mye av dem. Noen av de mulige bivirkningene er:

  • Mageproblemer. Som nevnt tidligere, kan tyttebær irritere magen ved å øke surhetsgraden i magesekken. Dette kan føre til ubehag, kvalme, oppkast, diaré eller forverring av eksisterende mageplager. Det er derfor lurt å begrense inntaket av tyttebær hvis man har en sensitiv mage eller lider av magekatarr, magesår, refluks eller halsbrann.

  • Nyreproblemer. Tyttebær inneholder et stoff som heter oksalsyre, som kan danne krystaller i urinen og øke risikoen for nyrestein. Dette gjelder spesielt for personer som har en historie med nyrestein eller andre nyresykdommer. Det er derfor viktig å drikke nok vann når man spiser tyttebær, og unngå å kombinere dem med andre matvarer som inneholder mye oksalsyre, som spinat, rabarbra eller sjokolade.

  • Blodfortynnende effekt. Tyttebær kan påvirke blodets evne til å koagulere, noe som kan være både en fordel og en ulempe. På den ene siden kan tyttebær redusere risikoen for blodpropp og slag ved å hindre blodplatene i å klebe seg sammen. På den andre siden kan tyttebær øke risikoen for blødninger ved å redusere effekten av blodfortynnende medisiner, som warfarin eller aspirin. Det er derfor viktig å rådføre seg med legen før man spiser tyttebær hvis man bruker slike medisiner eller har en blødningsforstyrrelse.

Tyttebær allergi

Tyttebær allergi er en sjelden, men alvorlig reaksjon på tyttebær eller tyttebærprodukter. Symptomene på tyttebær allergi kan variere fra person til person, men noen av de vanligste er:

  • Utslett, kløe, hevelse eller rødhet i huden, spesielt rundt munnen, leppene, tungen eller halsen.

  • Nysing, rennende nese, hoste, pustevansker eller astmaanfall.

  • Hodepine, svimmelhet, kvalme, oppkast, magesmerter eller diaré.

  • Anafylaktisk sjokk, som er en livstruende reaksjon som kan føre til bevisstløshet, lavt blodtrykk, rask puls, kramper eller død.

Hvis man mistenker at man har tyttebær allergi, bør man unngå å spise tyttebær eller tyttebærprodukter og kontakte lege umiddelbart. Det finnes ingen kur for tyttebær allergi, men symptomene kan lindres med antihistaminer, kortikosteroider eller adrenalin. I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med akuttmedisinsk behandling.

Oppsummering

Tyttebær er en av de mest populære bærene i Norge, og har mange helsemessige fordeler. Tyttebær kan forebygge og behandle urinveisinfeksjoner, senke blodsukkeret, redusere betennelser, styrke immunforsvaret og fremme fordøyelsen. De er også rike på vitaminer, mineraler og antioksidanter.

Tyttebær kan spises på mange måter, både som friske, frosne, tørkede eller bearbeidede produkter. De passer imidlertid ikke for alle, og noen personer kan oppleve bivirkninger eller allergiske reaksjoner hvis de spiser for mye av dem.

Kilder:
  1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8150318/